I dag har vi sett filmen og lest novella Liten knute. Den omhandlar forhold mor - sønn, der sønnen ikkje klarar å "kutte navlestrengen". Dette gjer at dei alltid er i lag, fra fødsel til død. Dette er noko eg vill kalle ei kjempe god novelle, som virkeleg fortel korleis det er når menn ikkje klarer å forlate rede hoss mor. Nokon menn kan bo heime med mor til dei er godt opp i alderen, og eventuelt aldri flytter ut.
For meg er dette eit skrekkeksempel på ein mann. Ein som ikkje er sjølvstendig nok til å kunne bo og ta vare på seg sjølv.
Boka var betre enn filmen. Det er ei novelle med mykje metafor/symbol for korleis det er når ein mann ikkje klarar å "kutte" navlestrengen. Mens i filmen trekjer dei den litt langt, og har navlestrengen fast mellom mor og søn. Dette blir meir en ekkel, litt småsyk opplevelse, enn ei humoristisk novelle. Boka var mykje betre spør du meg.
I novella kan ein fantasere, sjå føre seg hendingane og sjå på dette utan i frå. Mens filmen var personleg, syk og små ekkel:P!!
Alt i alt, ei god novelle...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar