Dette er ein blogg eg har opprettet i Norskfaget, som ei oppgåve frå vår lærar.
mandag 12. desember 2011
Skjønnlitterært program
Her har eg valgt tre tekstar frå moderne tid. Det er dikt skrevet av Johann Grip.
Han var født i 1964, og lever den dag i dag.
Dei tre dikta, er dikt eg har funnet i diktsamlinga "Dikt for gutta". Det er dikt skreven spesielt for guttar, av veldig kjendte og mindre kjendte forfattarar.
Dikta eg valgte heite "selvsagt", "denne kjærligheten" og "hentet".
Det er tre dikt skrevet i moderne tid av samme forfatter. Dikta har tilnærmalik oppsettning og små to linjers strofer. Alle tre dikta er funnet i ei diktsamling som tidlegare sagt, spesielt tilpassa for gutar. Men desse dikta er mogleg for kvinner også å lese og forstå, men i denne samanhengen spesielt for gutar.
Dikta omhandlar også spesielle handligar i livet, og med ein trist slutt. Dikta har også eit forhold til døden.
mandag 31. oktober 2011
Norge = Norge
Å vere Norsk er ein del av min identitet. Eg er født i dette landet, oppføstra i dette landet og er typisk norsk.
Men kva tyder dette eigentleg?
I Noreg har vi fjell og fjordar, er glad i natur osv., men i denne teksten tenkte eg å gå inn på det innan språk. Vi snakkar språket norsk, men heile landet er inndelt i ulike dialekter der vi har store forskjeller på korleis vi sei enkelt ord, tonefall og liknande.
Og vi har to ulike skriftspråk: nynorsk og bokmål.
Dei aller fleste skriv bokmål i lande vårt. Sjølv meinar eg at nynorsk representerar best det gamle og gode av Noreg sitt skriftspråk, og skriver derfor nynorsk. Dette for å fremheve min identitet som ekte norsk, fra bygda og ikkje ein storby.
Skriftspråket vårt stammar frå dei ulike historiene vi har om landet vårt, som feks. Danmark-Noreg. Og eg synest det at vi har to skriftspråk viser at vi har alltid hatt uenigheter i korleis språket vårt skal vere, og om vi skal vere sjølvstendig eller ta del i Danmark eller Sverige.
Språket representerar veien vi har gått for å bli vårt land, eit eiget land. Som vi alle norske er so stolte av.
onsdag 19. oktober 2011
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget er ein klassisk komedie om ein bonde som drakk for mykje alkohol, som andre tok nytte av, og brukte som humor i sin eigen kvardag. Han vart lurt og tulla med, på ulike måter, på både godt og vondt. Stykket vart framført først i 1722, og er skreven av Ludvig Holdberg.
I denne klassiske komedien ser du eit godt eksempel av at dei på denne tida ofte skreiv komediar der dei har stilt ut Jeppe's mistak og feil i kvardagen. Det er mykje ironi og komikk rundt hovudpersonen og Jeppe blir både grått med og ledd av. Dette gjer at ein blandar litt klassesismens komedie og tragedie.
Det aristoteliske kravet om at handligen skal fåregå på eit område blir ikkje haldt, og komedien har handlig på fleire stader.
Alt i alt er dette ein film som er prega av den klassiske komedien, men som har trekk som ikkje heilt følg denne stilarten.
Dodskapet med denne filmen er vell å vise andre kor farleg det kan vere å ikkje vere psykisk til stede, pga alkohol og liknande. Ein må alltid passe på og vere i sine fulle fem for å få den behandliga ein ønskar frå andre.
Også viser dette litt korleis det er vist kven som helst skal ha makta, og korleis personar med makt kan herske over andre...
tirsdag 20. september 2011
Skal vi fjerne sidemålet frå norskfaget?
Som flittig brukar av nynorsk, er eg positiv til å ha sidemål på skulen. Dette gjer at vi lærer begge dei skriveformene vi har i Noreg.
Eg synest nynorsk er enkelt, likt min dialekt og det er kjekt å ta vare på gamle tradisjonar. Nynorsken er noko våre forferdar har skapt for at vi skal bruke, og det er med heile mitt hjarte eg sei at vi må ta vare på detta skriftmålet. Vi har to skriftmåtar i Noreg, og da er det rett og rimeleg at vi har to karakterar i skriftleg i norskfaget.
Argumenta nokon kommer med om at norskfaget er fullt, er inga unnskyldning. Vi har mykje å gå gjennom og lære i norsk, det er heilt sant. Men det er ingen problem å la nokon av innleveringane vere på sidemål i staden for hovudmål, i tillegg til å gå gjennom sidemålets reglar og grunnleggjande kunnskapar. Det å kutte på sidemålet, gir altså ikkje faget noko betre tid, eller meir rom til viktigare lærdom. Det er alt etter korleis læraren leggje opp sidemål, som avgjer om faget blir fullt eller ikkje.
Å ha sidemål gjer også at ein får større forståelse for hovudmålet sitt. Det gjer at ein klarer og sjå fleire alternativ innan sitt skriftspråk, og får ein breiare skriftforståelse. Også for oss som har nynorsk, er det veldig viktig at vi får god lærdom innan bokmålet, sidan det er dette skriftspråket som blir brukt i media, dei fleste aviser og liknande. Det er eit skriftspråk som blir flittig brukt, og som brukar av nynorsk må ein kunne bokmål for å forstå store deler av landet. Men som bokmåls brukar er det viktig at ein får lære nynorsk, for sjå kva deler av Noreg brukar, og får lært ein viktig del av Noreg historie.
Som sakt tidlegare har Noreg to skriftspråk, og det er viktig at vi bruker det som våre for faderar har lagt fram til oss. Eg meiner at sidemål er viktig for at vi skal lære begge skriveformene til Noreg, og at det er læraren som bestemmer korleis han skal leggje opp dette og om at det skal fylje opp norsk faget enda meir, eller om han flettar det inn i det pensumet som er for hovudmål. Elevar blir kanskje forvirra over å ha to skriftmål, men dette er noko dei blir glade for at dei har lært i eldre alder.
Albertine Reitan
søndag 18. september 2011
Om Vort Skriftsprog – Ivar Aasen ( 1813 – 1896)
Ivar Aasen hadde fleire grunnar til at Noreg skulle få sitt eige skriftspråk. Nokon av grunnane var at Noreg no hadde blitt ein egen nasjon, og det var Noreg sin måte i vise at dei no hadde blitt sjølvstending. Også det at farfedrane våre gav oss eit slikt fint språk, at det var med beste meining at vi burde behalde dette språket vidare no når vi hadde blitt eit eige land, og ein eigen nasjon.
Ivar Aasen ser på Sverige som eit lykkeleg og sjølvstendig land som har sitt eige språk.
Han meiner det svenske språket er likt det norske, og at Noreg burde heller ta det svenske enn det danske språket, men helst lage sitt eige språk. Det ville vere best om ein slapp å gå utan for landegrensene for å finne sitt eige språk.
«Denne kostelige Skat frå Fortiden» er eit sitat Ivar Aasen bruker når han siktar til det språket våre forferde har laget og bevart for oss. Og som han meiner er ei hellig arv til oss.
Ivar Aasen meiner at Norge har mista «vort Fædrenesprog» fordi alle generasjonar har blitt knytta til det danske språket, og at ungdommen som veks opp no(da) får eit betre forhold til det danske enn det norske, slik dei blir lært opp til å forakte det norske språk. Han meiner at den mindre dannande delen av landet undergir seg til dei «herksande».
Han meiner at det norske språket bør bli danna over tid. Men at ein i aktuelle situasjonar innan for ansvarlege grenser kan konstruere eit nytt norsk skrift språk. Han meiner at ein bør lage eit norsk skriftspråk ut i frå alle dei dialektane som fortsatt var igjen i landet, og danne eit mest mogleg nøytralt skriftspråk. Dette språket skulle ikkje innehalde «bløde» ord og vendingar, so vidt dette var mogleg.
Forslaget til Ivar Aasen går ut på at Norge skulle lage et språk som var samansett av dialektar frå ulike stadar i landet. Dette skulle vere dialektar frå landets større «provindsar». Desse ordsamlingane skulle sendast inn til eit selskap, oppretta av eit språkkyndig personell, der ein skulle ta ut eit utval ord som skulle brukast i den fullstendige norske ordboka. Dette var eit språk som aldeles ikkje alle måtte benytte seg av, men ein skulle oppmuntrast til å bruke det.
Ivar Aasen hadde fleire grunnar til at Noreg skulle få sitt eige skriftspråk. Nokon av grunnane var at Noreg no hadde blitt ein egen nasjon, og det var Noreg sin måte i vise at dei no hadde blitt sjølvstending. Også det at farfedrane våre gav oss eit slikt fint språk, at det var med beste meining at vi burde behalde dette språket vidare no når vi hadde blitt eit eige land, og ein eigen nasjon.
Ivar Aasen ser på Sverige som eit lykkeleg og sjølvstendig land som har sitt eige språk.
Han meiner det svenske språket er likt det norske, og at Noreg burde heller ta det svenske enn det danske språket, men helst lage sitt eige språk. Det ville vere best om ein slapp å gå utan for landegrensene for å finne sitt eige språk.
«Denne kostelige Skat frå Fortiden» er eit sitat Ivar Aasen bruker når han siktar til det språket våre forferde har laget og bevart for oss. Og som han meiner er ei hellig arv til oss.
Ivar Aasen meiner at Norge har mista «vort Fædrenesprog» fordi alle generasjonar har blitt knytta til det danske språket, og at ungdommen som veks opp no(da) får eit betre forhold til det danske enn det norske, slik dei blir lært opp til å forakte det norske språk. Han meiner at den mindre dannande delen av landet undergir seg til dei «herksande».
Han meiner at det norske språket bør bli danna over tid. Men at ein i aktuelle situasjonar innan for ansvarlege grenser kan konstruere eit nytt norsk skrift språk. Han meiner at ein bør lage eit norsk skriftspråk ut i frå alle dei dialektane som fortsatt var igjen i landet, og danne eit mest mogleg nøytralt skriftspråk. Dette språket skulle ikkje innehalde «bløde» ord og vendingar, so vidt dette var mogleg.
Forslaget til Ivar Aasen går ut på at Norge skulle lage et språk som var samansett av dialektar frå ulike stadar i landet. Dette skulle vere dialektar frå landets større «provindsar». Desse ordsamlingane skulle sendast inn til eit selskap, oppretta av eit språkkyndig personell, der ein skulle ta ut eit utval ord som skulle brukast i den fullstendige norske ordboka. Dette var eit språk som aldeles ikkje alle måtte benytte seg av, men ein skulle oppmuntrast til å bruke det.
mandag 12. september 2011
Nynorsk er best..
Ja, nynorsk er best.. Eg er ein ekte bondeknøl frå Hamnsund. Ja,Hamnsund. Midt ut på landet her
vi sjølvsakt skriv nynorsk og snakka breiare enn USA på tvers.
Eg tykkjer sjølvsakt dette er utruleg fint og hugleikjar dette av heile mi hjartepompe.
Nynorsk har ein fin flyt og er lett å forstå på alle måtar. Det høyrast fint ut og
eg kunna aldei tenke meg noko so fælt som bokmål. Det er for det finare folk som ikkje
veit å sette pris på det flottaste Noreg har å by på. Nynorsk er og
forbli best, og når fleire får ein smakebit av dinna skjønheita, trur eg fleire
vil ta til nytte av den. Min hugleik til nynorsk er og forblir sterk.
vi sjølvsakt skriv nynorsk og snakka breiare enn USA på tvers.
Eg tykkjer sjølvsakt dette er utruleg fint og hugleikjar dette av heile mi hjartepompe.
Nynorsk har ein fin flyt og er lett å forstå på alle måtar. Det høyrast fint ut og
eg kunna aldei tenke meg noko so fælt som bokmål. Det er for det finare folk som ikkje
veit å sette pris på det flottaste Noreg har å by på. Nynorsk er og
forbli best, og når fleire får ein smakebit av dinna skjønheita, trur eg fleire
vil ta til nytte av den. Min hugleik til nynorsk er og forblir sterk.
Norsk faget
Norskfaget krever no at vi skal skrive blogg om norsk,dialekter og liknande..
får du da et innblikk i mitt skulearbeid i norsk..gled dej...
får du da et innblikk i mitt skulearbeid i norsk..gled dej...
Abonner på:
Innlegg (Atom)